Til Justisminister Anders Anundsen!

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn

Til Justisminister Anders Anundsen!

Fra Elin Ødegaard

Det var med stor sorg og gru jeg fikke høre at de sudanske asylsøkerne blir sendt hjem i morgen. Dette må ikke skje.

I år skal jeg ikke feire 17. mai, for gleden over min egen frihet her i dette landet er overskygget av vissheten om de sudanske asylsøkerne som har sittet i avhør hos sudansk politi på Trandum ved Gardermoen. Av de norske myndigheter er de der blitt presentert for det de er mest redde for av alt, nemlig det politiet som de har flyktet fra. Mer enn de fleste vanlige nordmenn, har jeg kjennskap til politiets metoder i Sudan. Dette kjennskapet har jeg fått gjennom mitt engasjement i arbeidet med å sette fri en exil-sudaner som var arrestert i Sudan.

Som sudansk flyktning er er man pr definisjon politisk aktivist, og må sone fengselsstaff, mest sannsynlig dødsstraff. Dødsstaff er ingen stor sak i Sudan, og menneskelivet har ikke noen verdi dersom det viser at det ikke aksepterer regimet. Det faktum at man ikke lenger ønsker å bo i Sudan, gjør en til en kriminell. Dersom man tvangsutsender sudanere herfra som har søkt om asyl her, og etterpå forstår at dette er livsfarlig, er det ugjenkallelig.

Man kan ikke stole på det representanter for den sudanske regjering sier eller lover. De jobber for en mann som er ettersøkt for folkemord, og står i en tradisjon der makt er rett, og menneskerettigheter er en vits, uansett hva de har fortalt norske representanter i løpet av denne uken. De vet hva vi setter pris på, liker å høre og er opptatte av, og forsøker å bygge credibility i Vesten. På grunn av etterretningen i Norge, vet de en hel del om ikke bare exil-sudanere, men også om oss, vår kultur og hva vi setter høyt. Dette vet de å bruke, og nå har de snodd myndighetene rundt lillefingeren med sin manipuleringskunst og sin skjulte agenda i over en uke. De kan kanskje sjarmere en stein, men det som er statens tradisjon og vilje, er fengsling og mord. Er det noe som står i veien for den sudanske staten, så koster det dem ikke noe å ta liv. For å si det på denne måten: dødsstaff er ikke noe alvorlig for dem, det er bare en ny dag på jobben.

Nå står asylsøkerne på Trandum i veien, og delegasjonenes oppgave er å få dem hjem til Sudan og uskadeliggjøre dem. Ha ingen illusjoner om noe annet.

For dette er en verden som en vanlig norsk borger ikke har noen forutsetning for å forstå. Vi har generelt verken kunnskap eller fantasi nok til å kjenne denne mentaliteten.

Dette er en verden der det er vanlig å rekruttere fengselspersonale fra forhenværende foreldreløse barnehjems-barn fordi de ikke har lært seg tilknytning, kjærlighet, tillit og medfølelse.

Dette er en verden der man planlegger å bygge et fengsel til  600.000 fanger utenfor Khartoum, fordi i Sudan kommer du inn i fengsel, men du kommer sannsynligvis ikke ut igjen, for fengslene i Sudan er fylt med uskyldige mennesker, som var på feil sted til feil tid, og de kriminelle jobber i det hemmelige politiet og i regjeringen,

en verden der flyet til den gang kommende statsleder John Garang i det den gang nye Sør-Sudan blir mikket med av folk som er hyret av regjeringen slik at flyet styrter og alle blir drept,

der man velger ut de beste elever fra skoler i det den gang kommende Sør-Sudan og tilbyr dem god skolegang et annet sted, for så å kaste dem ut av flyet når de er oppe i full høyde.

Dette er en verden der en ministersønn ankommer et land i Midt-Østen med titalls millioner av dollar fra staten Sudan i kofferten til  personlig bruk, og går ut i fra at dette vil passere,

en verden der over halve BNP blir brukt på etterretning i Sudan, og overalt ellers i verden der Sudan har utenriksstasjon og det bor sudanere. Som dere vet, lever den sudanske etterretningen sitt liv også her i Oslo, til tross for at en av spionene ble tatt for 2 år siden.

Dette er en verden der du blir drept ved ankomst når du kommer hjem, hvis et stempel i passet ditt viser at du har vært i Israel.

Det er en stenhård og en for oss helt uvirkelig grusom verden, og vanlige nordmenn kan ikke forestille seg hvordan det er.

Selv den norske ambassaden i Khartoum og UD var ikke klar over graden av grusomhet, vilkårlighet og mengden av brudd på menneskerettighetene som eksisterer i fengslene i Sudan, før i fjor vår, da den norske statsborgeren som satt i sudansk fengsel omsider ble løslatt og kunne fortelle.

Til tross for hva dere har håpet og trodd, så har vi nå verdens øyne rettet mot oss, og det er mitt og alle våkne menneskers ønske, at man umiddelbart gir de sudanske politiske aktivistene asyl her i Norge, så de slipper å bli fratatt livet.

Dersom dette ikke skjer, må vi bære deres tapte liv på våre skuldre, og  den norske regjeringen får et forklaringsproblem. Vi blir gjort til skamme for en hel verden, sannsynligvis vil vi bli stilt for menneskerettighets-domstolen i Strasbourg, i verste fall vil vi bli fratatt retten til å dele ut Nobels fredspris, og ministre må gå.

La disse skrekkens dager være over, og bli de ansvarlige folkevalgte som dere ble valgt til å være. Det er som om dere må vekkes fra en syk drøm, våkne nå!

Det er helt nødvendig at dere nå slipper egoene deres, slipp stoltheten, slik de amerikanske representantene måtte gjøre det i 1776, da de skrev uavhengihetserklæringen sammen, og var sterkt uenige. Vis indre storhet.

La kunnskap, forstand og medfølelse få råde nå.

Det vil spre stor glede og takknemlighet, dersom dere gjør det eneste anstendige i denne situasjonen der dere til nå har bidratt til psykisk tortur for asylsøkerne, og i tillegg har presentert dem for de som vil ta livet av dem, så de nå kjenner både ansikt og historie.

Gi asylsøkerne asyl i Norge nå,  og la oss i få feire vår frihet på 17. mai i fred og glede!

 

Hilsen

Elin Ødegaard.

Share on FacebookShare on Google+Tweet about this on TwitterShare on LinkedIn