Our Work

Pressemelding om angrep mot sivile og sivile objekter i Nyala og Khartoum

Ifølge rapporter ble nattmarkedet ved Tangoj-stasjonen i Domaya-området vest i Nyala i delstaten South Darfur, samt et boligområde i byen, utsatt for to droneangrep 26. oktober 2026. Angrepene ble tilskrevet Sudans væpnede styrker (SAF). Dette skjedde etter et lignende angrep mot byens husdyrmarked 16. oktober, der minst fire mennesker mistet livet.

Det ble også rapportert at transformatorstasjonen Al-Markhiyat, nordvest for Omdurman, ble utsatt for et droneangrep 27. oktober 2026. Angrepet ble tilskrevet Rapid Support Forces (RSF).

De to angrepene i Nyala førte til et stort antall drepte og skadde. Ifølge rapportene mottok Nyala undervisningssykehus likene av minst 36 personer og mer enn 150 skadde.

Angrepet mot transformatorstasjonen Al-Markhiyat forårsaket omfattende skader og satte anlegget ut av drift, noe som førte til strømbrudd i store områder. Dette ble innledet av et droneangrep 19. oktober mot områdene Burri og Imtidad Nasser nær Khartoum lufthavn, der tre barn i alderen to til seks år ble drept. Også dette angrepet ble tilskrevet RSF.

Sudanese Human Rights Activists – Norway fordømmer på det sterkeste disse angrepene, som er tilskrevet Sudans væpnede styrker og Rapid Support Forces. Angrepene har ført til flere titalls drepte og skadde, blant dem kvinner og barn, samt skader på sivil infrastruktur. Dette gir grunn til alvorlig bekymring for brudd på internasjonal humanitærrett.

Organisasjonen understreker at angrep rettet mot sivile og sivile objekter er forbudt etter internasjonal humanitærrett. En eventuell tilstedeværelse av militære mål i befolkede områder fritar ikke partene i konflikten fra deres forpliktelser til å overholde distinksjons- og proporsjonalitetsprinsippene og treffe alle praktisk mulige forholdsregler for å beskytte sivile. Organisasjonen understreker også nødvendigheten av å beskytte elektrisitets- og vannforsyningsanlegg og annen grunnleggende sivil infrastruktur, samt å ta hensyn til de humanitære konsekvensene av angrep mot slike anlegg.

Organisasjonen krever:

Umiddelbar stans i ulovlige angrep mot sivile og sivile objekter, og at partene avstår fra angrep som setter siviles liv og sikkerhet i fare.

At alle parter i konflikten respekterer reglene i internasjonal humanitærrett.

En uavhengig og upartisk internasjonal etterforskning av angrepene som er tilskrevet Sudans væpnede styrker, Rapid Support Forces og deres allierte styrker.

At det rettslige ansvaret fastslås, og at gjerningspersonene bak overgrep og forbrytelser som blir dokumentert gjennom etterforskningen, stilles til ansvar, slik at straffrihet forhindres.

At ofre og andre berørte sikres tilgang til humanitær og medisinsk hjelp.

Beskyttelse av helseinstitusjoner, grunnleggende samfunnsviktig infrastruktur og humanitære hjelpearbeidere.

Organisasjonen oppfordrer relevante regionale og internasjonale aktører til å legge press på begge parter i konflikten for å få slutt på krigen, samtidig som de intensiverer innsatsen for å beskytte sivile og sikre respekt for internasjonal humanitærrett.

Organisasjonen gjentar sin fordømmelse av alle overgrep og brudd begått mot sivile i Sudan og understreker at beskyttelsen av deres liv og rettigheter er en rettslig forpliktelse som ikke må underordnes militære eller politiske hensyn.

Nei til krig. Nei til angrep mot sivile. Nei til straffrihet. Ja til fred, rettferdighet og respekt for menneskerettighetene.

Sudanese Human Rights Activists – Norway
Oslo – 30. oktober 2026

Pressemelding om angrep mot sivile og sivile objekter i Nyala og Khartoum Read Post »

Our Work, Pressemeldinger, , , ,

Uttalelse på ettårsdagen for massakren i El Fasher og om invitasjonen av den offisielle talspersonen for Tasis-alliansen til Norge

Sudanese Human Rights Activists – Norway (SHRA) uttrykker dyp bekymring over at Ahmed Taqad Lisan, den offisielle talspersonen for Tasis-alliansen, er invitert til et offentlig dialogarrangement fredag 30. oktober 2026. Dette skjer samtidig som alvorlige brudd på menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett fortsetter i Sudan, og behovet for rettferdighet for ofrene, ansvarliggjøring og en slutt på straffrihet blir stadig mer presserende.

Arrangementet sammenfaller med ettårsdagen for angrepet som Rapid Support Forces (RSF) gjennomførte mot byen El Fasher 26. oktober 2025. Angrepet var ledsaget av massedrap, utenomrettslige henrettelser, seksuell vold, vilkårlige arrestasjoner, tortur, vilkårlig frihetsberøvelse og tvangsfordrivelse av sivile. Denne årsdagen representerer et dypt sår i det sudanske folkets kollektive hukommelse og understreker behovet for å avdekke sannheten, sikre rettferdighet for ofre og overlevende og stille de ansvarlige til ansvar, uten unntak.

FNs menneskerettighetskontor har konkludert med at overgrepene begått av RSF under angrepet på El Fasher utgjør krigsforbrytelser, og at enkelte handlinger også kan utgjøre forbrytelser mot menneskeheten. Amnesty International har også konkludert med at det ble begått forbrytelser mot menneskeheten, og har dokumentert handlinger som er forenlige med etnisk rensing i byen og andre deler av Nord-Darfur.

SHRA understreker at ytringsfrihet og dialog er grunnleggende rettigheter som må respekteres og beskyttes for alle. Organisasjonen fremhever deres betydning som et grunnlag for fred og understreker at utøvelsen av disse rettighetene ikke utelukker kritikk eller menneskerettslig ansvarliggjøring. Samtidig må disse frihetene ikke brukes til å rettferdiggjøre alvorlige overgrep eller bagatellisere lidelsene til ofre og overlevende.

I denne sammenhengen mener SHRA at arrangører som inviterer representanter for allianser med tilknytning til parter i den væpnede konflikten, må ta hensyn til alvoret i de dokumenterte overgrepene, legge til rette for kritiske spørsmål og offentlig etterprøving og sikre at stemmene til ofre og overlevende ikke blir marginalisert eller overskygget av ensidige fremstillinger som overser deres rettigheter og krav om rettferdighet.

SHRA uttrykker sin medfølelse med ofrenes familier og gjentar sin fordømmelse av alle menneskerettighetsbrudd og overgrep begått av partene i konflikten i Sudan, inkludert Rapid Support Forces, Sudans væpnede styrker og styrker som er alliert med en av partene. Organisasjonen understreker at ansvaret for internasjonale forbrytelser må fastslås på grunnlag av bevis og uavhengige etterforskninger, uten forskjellsbehandling, immunitet eller straffrihet.

På denne bakgrunn oppfordrer SHRA til følgende:

For det første: Å sette beskyttelse av sivile og rettighetene til ofre og overlevende øverst på dagsordenen i alle dialoger og initiativer som gjelder Sudan.

For det andre: At arrangører av offentlige arrangementer knyttet til konflikten i Sudan legger til rette for reell menneskerettslig etterprøving og ansvarliggjøring, og avstår fra å rettferdiggjøre, benekte eller bagatellisere overgrep.

For det tredje: Å støtte uavhengige etterforskningsmekanismer og relevante internasjonale og nasjonale rettsmekanismer, og sikre at alle som er ansvarlige for internasjonale forbrytelser, stilles til ansvar på grunnlag av bevis og gjennom rettferdige rettslige prosesser.

For det fjerde: Å arbeide for en umiddelbar stans i angrep mot sivile, sikre uhindret tilgang for humanitær bistand og støtte arbeidet for å avslutte krigen og oppnå fred basert på respekt for menneskerettighetene og rettsstatsprinsippene.

Nei til krig, overgrep og straffrihet. Ja til fred, rettferdighet, beskyttelse av sivile og en demokratisk, sivil stat.

Sudanese Human Rights Activists – Norway (SHRA)

oktober 2026

Uttalelse på ettårsdagen for massakren i El Fasher og om invitasjonen av den offisielle talspersonen for Tasis-alliansen til Norge Read Post »

Our Work, Pressemeldinger

Minnemarkering for avdøde dr. Haider Ibrahim Ali i Oslo

Til minne om hans innsats og med fornyet forpliktelse til å videreføre opplysningsprosjektet

Livet hans fratok oss muligheten til å svikte vårt ansvar. – Indira Haider Ibrahim

D 209x300

Sudanese Human Rights Activists – Norway arrangerte en minnemarkering for den avdøde sudanske tenkeren dr. Haider Ibrahim Ali i lokalene til PATRIA-stiftelsen i Oslo.

Samlingen varte i to og en halv time og ble ledet av organisasjonens medlemmer Maysaa Al-Sayed og Yousif Badawi Abdelrahman. Markeringen var preget av et mangfold av bidrag og oppriktige ord fra deltakerne, blant dem avdødes datter, Indira Haider, og hans ektefelle, Hayat Obeid.

Nedenfor følger hovedpunktene fra deltakernes innlegg, med tidspunktet for når hvert innlegg begynte.

Vi beklager overfor dem som ikke ble informert om endringen av lenken til arrangementet i løpet av det siste døgnet. Vi beklager også overfor dem som var til stede, men som ikke fikk anledning til å bidra på grunn av tidsbegrensninger.

Vi må arbeide for å opplyse samfunnene våre. – Sharif Harir

Professor Sharif Harir
Professor Harir, politiker og tidligere forsker ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) i Bergen, åpnet innleggene med å fortelle om det han kalte «Haiders mirakler». Han delte flere varme minner og personlige beretninger om den avdøde fra tiden da de arbeidet sammen ved Universitetet i Gezira.
Han fortalte videre at dr. Haiders påvirkning fra Frankfurterskolen, Herbert Marcuse og andre tenkere innen denne tradisjonen, særlig tanken om det offentlige roms betydning, var det som førte til at han grunnla Senter for sudanske studier. Uten dette senteret ville flere viktige skrifter aldri ha sett dagens lys.

Hvorfor er det ikke mennesker som dr. Haider som styrer oss – Haitham Al-Noush

Haitham Al-Noush
Haitham Al-Noush, som arbeider i Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad) og representerte Sudanese Human Rights Activists under markeringen, la vekt på den viktige rollen dr. Haiders skrifter hadde spilt i opplysningsarbeidet og utviklingen av demokratisk bevissthet.
Han stilte spørsmålet: «Hvorfor er det ikke mennesker som dr. Haider som styrer oss?»
Al-Noush foreslo å etablere en årlig faglig og intellektuell temadag i dr. Haider Ibrahims navn, viet til diskusjon av hans arbeider.

Nizar Issa
Nizar Issa, som representerte Sudans kommunistparti i Norge, ga en gjennomgang av den avdødes innsats innen forskning, publisering og motstand mot autoritært styre.
Han fremhevet også rollen tidsskriftet Sudanske skrifter (Kitabat Sudaniya) hadde spilt som en plattform for forskere og skapende kunstnere og forfattere.

Likeverdig medborgerskap er ikke et standpunkt mot religion, og anerkjennelse av mangfold krever ikke at man gir avkall på sin tro. – Munzoul Assal

Professor Munzoul Assal
Professor Assal, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, knyttet dr. Haiders intellektuelle arv til Sudans aktuelle utfordringer, blant annet krigen, medborgerskap, forholdet mellom religion og stat og elitens ansvar.
Han oppfordret til en kritisk gjennomgang av Sudans historie, spørsmålet om landets utsatte samfunnsmessige og intellektuelle fornyelse og årsakene til at landets institusjoner har sviktet.
Professor Assal tok også opp de sentrale intellektuelle bestanddelene i Haider Ibrahims prosjekt og understreket betydningen av disse, samt viktigheten av å møte tenkerens arbeider med både anerkjennelse og kritisk refleksjon.

Dr. Hamed Fadlallah
Dr. Hamed Fadlallah, lege og forfatter, deltok fra Berlin og presenterte et omfattende skriftlig innlegg om dr. Haiders liv og virksomheten ved Senter for sudanske studier fra 1990-tallet og frem til hans tilbakekomst til Khartoum.
Han trakk frem den avdødes besluttsomhet om å fortsette forskning og dialog til tross for begrensninger og eksil.

Poeten Al-Sadiq Al-Raddi
Poeten Al-Sadiq Al-Raddi bidro med et vakkert og stemningsfullt poetisk innslag.

Til tross for hindringene vil opplysningsarbeidet fortsette. – Bakri Jaber

Bakri Jaber
Bakri Jaber fra Senter for sudanske studier konsentrerte sitt innlegg om utviklingen av senteret gjennom ulike faser og de forskjellige prosjektene det hadde gjennomført.
Han understreket at arbeidet for opplysning og kunnskapsformidling ikke ville stanse, til tross for hindringene. Blant de største utfordringene trakk han frem konfiskeringen av senterets lokaler, som tidligere var blitt tildelt senteret gjennom daværende statsminister Abdalla Hamdok.
Han oppfordret til å støtte prosjektet og bidra til å videreutvikle og utvide det.

Indira Haider
Innlegget fra den avdødes datter var tankevekkende og sterkt bevegende.
Hun beskrev sin far, dr. Haider, som et menneske som levde enkelt og var tro mot sine prinsipper, egenskaper hun fremhevet som selve kjernen i hans personlighet.
Hun kom med en dyptgående refleksjon: «Livet hans fratok oss muligheten til å svikte vårt ansvar.»
Med disse ordene oppfordret hun til å omdanne sorgen til en drivkraft for handling og konstruktivt arbeid, og til å videreføre hans tro på ungdommen.

Dr. Haider lever videre så lenge opplysningstanken lever. – Hayat Obeid

Hayat Obeid
Den avdødes ektefelle holdt et kort innlegg der hun uttrykte sin takknemlighet for minnemarkeringen.
Hun understreket at dr. Haider lever videre så lenge opplysningstanken lever, og fortalte om flere prosjekter han hadde planlagt å gjennomføre, men som han ikke rakk å fullføre.

Jeg foreslår en årlig konferanse på fødselsdagen hans. – Afif Ismail

Poeten Afif Ismail
Poeten Afif Ismail deltok fra Australia og fortalte om sine erfaringer med dr. Haider og hva han hadde lært av ham om intellektuell uavhengighet, disiplin og betydningen av engasjement og forpliktelse i en intellektuell persons liv.
Innlegget inneholdt også diktlesninger til minne om den avdøde.
Han foreslo å arrangere en årlig konferanse på dr. Haiders fødselsdag og oppfordret til å samle inn hans manuskripter, fotografier og personlige eiendeler, samtidig som han understreket behovet for å sikre videreføringen av senteret og tidsskriftet.

Mayssa Al-Esaid
Maysaa Al-Sayed, som representerte Sudansk kvinneunion – Norge, fremhevet dr. Haiders støtte til kvinnesaken, hans forståelse av kvinnefrigjøring som nært knyttet til samfunnets frigjøring og demokrati, og hans engasjement mot politisk og kulturell marginalisering av sudanske kvinner.

Hisham Obeid
Hisham Obeid bidro med et poetisk innlegg om oppofrelse, tap og fedrelandet. Han trakk frem innsatsen til tenkere og skapende kunstnere og understreket nødvendigheten av å få slutt på krigen og ødeleggelsene.

Majdi Hassan
Magdi Hassan presenterte en lesning av boken Tider med vind, uro og frihet (Azminat al-Rih wa al-Qalaq wa al-Hurriya).
Han reflekterte over takknemlighet for livet, indre tilfredshet og fastholdelse av friheten. Han understreket betydningen av å omsette intellektuelle spørsmål til handling og utvikle en kultur som gir rom for uenighet, samtidig som man ivaretar menneskeverdet til dem som har andre oppfatninger.

Vi må videreføre den avdødes prosjekt for bevisstgjøring og opplysning. – Yousif Badawi

Avslutning
Yousif avsluttet samlingen med å takke alle bidragsytere og deltakere. Han gjentok oppfordringen om å videreføre dr. Haiders prosjekt for bevisstgjøring og opplysning og arbeide for å få slutt på krigen og virkeliggjøre det sudanske folkets håp om fred og frihet.

Minnemarkering for avdøde dr. Haider Ibrahim Ali i Oslo Read Post »

Nyheter og aktiviteter, Our Work

Minnemarkering for den avdøde sudanske tenkeren Dr. Haider Ibrahim Ali

Et liv viet til kritisk tenkning, opplysning og demokrati

Sudanese Human Rights Activists – Norway (SHRA-Norway) arrangerer, i samarbeid med Senter for sudanske studier og venner av den avdøde tenkeren Dr. Haider Ibrahim Ali, en minnemarkering i Oslo lørdag 24. oktober 2026.

Arrangementet er en anledning til å hedre hans intellektuelle livsverk og minnes hans bidrag til samfunnsforskning, kritisk tenkning, demokrati og menneskerettigheter.

Minnemarkeringen hedrer en av Sudans fremtredende sosiologer og intellektuelle, som gjennom flere tiår arbeidet med spørsmål knyttet til staten, samfunnet, religion og politikk, samt utfordringene ved å bygge en moderne demokratisk stat i Sudan.

Haider Ibrahim Ali: En sudansk tenkers liv og virke

Dr. Haider Ibrahim Ali ble født 11. mai 1943 i Al-Gurair i Nord-Sudan. Han gjorde seg bemerket som forsker og forfatter innen sosiologi, særlig religionssosiologi.

Hans intellektuelle arbeid var rettet mot sosiale og politiske endringer i Sudan og den arabiske verden, forholdet mellom religion og politisk makt, samt spørsmål om identitet, modernisering, opplysning og demokrati.

Hans faglige arbeid kombinerte akademisk forskning med samfunnskritikk og politisk analyse. Han søkte å forstå krisene i den sudanske staten gjennom studier av landets sosiale og kulturelle strukturer og politiske historie.

Senter for sudanske studier: En arena for kunnskap og dialog

Dr. Haider Ibrahim Ali grunnla Senter for sudanske studier i Kairo i 1992. Senteret utviklet seg til å bli en kjent arena for forskning, publisering og dialog om sudanske samfunnsforhold.

Det bidro til å skape rom for intellektuell og kulturell debatt, publiserte studier og bøker og tok opp spørsmål om sivilsamfunn, demokrati, identitet og sosiale og politiske endringer.

Senteret utgjorde en sentral del av hans intellektuelle prosjekt, som bygget på betydningen av uavhengig kunnskapsproduksjon, kritisk tenkning og dialog om Sudans fremtid.

Demokrati og menneskerettigheter i hans intellektuelle arbeid

Demokrati, grunnleggende friheter og sivilsamfunn hadde en sentral plass i Dr. Haider Ibrahim Alis forfatterskap.

I sin forskning undersøkte han autoritære styreformer, forholdet mellom politiske institusjoner og samfunnet, konsekvensene av å bruke religion i kampen om politisk makt og hindringene for demokratisk overgang i Sudan.

Han drøftet også sivilsamfunnets rolle i det offentlige liv, betydningen av utdanning og opplysning og sammenhengen mellom rettigheter, friheter og utviklingen av en moderne stat.

Hans engasjement for menneskerettigheter kom til uttrykk gjennom arbeidet med utdanning og menneskerettigheter, kritikken av autoritært styre og hans prinsipielle forsvar for frihet, pluralisme og samfunnsdeltakelse.

Bidragene hans begrenset seg ikke til teoretiske diskusjoner. Gjennom sitt forfatterskap, forskningsarbeid og institusjonsbygging søkte han å utvide rommet for offentlig debatt om disse spørsmålene.

Utvalgte publikasjoner og forskningsbidrag

Dr. Haider Ibrahim Ali etterlot seg et omfattende og mangfoldig forfatterskap innen sosiologi, religion, politikk, demokrati og sudansk kultur. Blant hans publikasjoner finner vi:

Demokrati og sivilsamfunn i Sudan (1996).
Sivilsamfunnet og det tradisjonelle samfunnet i Sudan (2001).
Utdanning og menneskerettigheter (2002).
Det sivilisatoriske prosjektets fall (2004).
Sudan: Det tapte hjemlandet (2011).
Sikkerhetsstyre og fornyet autoritarisme i Sudan (2012).
Sudansk demokrati: Begrep, historie og praksis (2013).
Tider med vind, uro og frihet: En selvbiografi (2015).

Titlene ovenfor er oversatt fra arabisk for informasjonsformål og er ikke nødvendigvis bøkenes offisielle norske titler.

Disse verkene gjenspeiler bredden i hans intellektuelle interesser og hans vedvarende forsøk på å forstå årsakene til Sudans kriser og drøfte mulighetene for sosiale og politiske reformer.

Minnemarkering i Oslo: Å løfte frem hans arv

Minnemarkeringen i Oslo gir anledning til å reflektere over Dr. Haider Ibrahim Alis liv og bidrag, og over betydningen av kritisk tenkning og uavhengig forskning i møte med utfordringene Sudan står overfor.

Arrangementet vil også samle forskere, intellektuelle, og andre med interesse for Sudan, for å minnes hans rolle i å berike debatten om demokrati, sivilsamfunn, rettigheter og friheter.

Tid og sted

Dato: Lørdag 24. oktober 2026

Tid: Kl. 14.00–16.00

Sted: Batteriet, Oslo

Adresse: Storgata 32, 0184 Oslo

Medvirkende

Følgende personer vil bidra under minnemarkeringen:

Professor Sharif Harir

Professor Munzoul A. M. Assal

Haitham Al-Noush

Dr. Hamid Fadlallah

Bakri Jaber

Poeten Al-Sadiq Al-Raddi

Poeten Afif Ismail

Andira Haider, datter av avdøde Dr. Haider Ibrahim Ali

Nizar Issa og Hisham Obeid – SHRA-Norway

Programledere:

Yousif Badawi Abdelrahman, Mayssa Alasad og Majdi Hassan.

SHRA-Norway inviterer alle med interesse for sudansk åndsliv, demokrati og menneskerettigheter, samt venner av avdøde Dr. Haider Ibrahim Ali til å delta på minnemarkeringen.

Å minnes Dr. Haider Ibrahim Ali er også en anledning til å understreke betydningen av uavhengig kunnskap, tankefrihet, kritisk dialog og forsknings- og sivilsamfunnsinstitusjonenes rolle i arbeidet for en fremtid preget av fred, frihet og rettferdighet i Sudan.

Sudanese Human Rights Activists – Norway

19 oktober 2026

Minnemarkering for den avdøde sudanske tenkeren Dr. Haider Ibrahim Ali Read Post »

Nyheter og aktiviteter, Our Work,

Pressemelding om angrepene på sykehusene i Al-Jabalain, El Daein og Al-Kurmuk

Sudanese Human Rights Activists – Norway fordømmer på det sterkeste de nylige angrepene på helseinstitusjoner i Al-Jabalain i delstaten White Nile, El Daein i East Darfur og Al-Kurmuk i Blue Nile. Angrepene fant sted som beskrevet nedenfor:

1- Angrepet på Al-Jabalain sykehus i White Nile
Torsdag 2. april 2026 ble operasjonsavdelingen og fødeavdelingen ved Al-Jabalain sykehus angrepet av en drone som ble tilskrevet Rapid Support Forces (RSF).
Angrepet førte til at minst 10 personer mistet livet, deriblant sju ansatte i helsevesenet, hvorav én var sykehusets direktør. Et foreløpig ukjent antall personer ble skadet.
Leger Uten Grenser (Médecins Sans Frontières – MSF), som gjennomførte en vaksinasjonskampanje for barn ved sykehuset, bidro til å transportere rundt 20 av de skadde til Kosti.
Ifølge lokale meldinger var sykehusdirektøren, som var i ferd med å utføre en operasjon, blant dem som mistet livet i angrepet.

2- Angrepet på Al-Usra sykehus i El Daein, East Darfur
Samme dag, torsdag 2. april 2026, ble Al-Usra sykehus i El Daein angrepet av en styrke som også ble tilskrevet Rapid Support Forces.
Pasienter og helsepersonell ble utsatt for vold og drevet ut av sykehuset, samtidig som alt medisinsk utstyr og alle medisinske apparater ved sykehuset ble plyndret og ødelagt. Dette førte til at sykehuset måtte stanse driften.
Dette angrepet fant sted mindre enn to uker etter at en drone som ble tilskrevet Sudans væpnede styrker (SAF), angrep El Daein undervisningssykehus. Angrepet førte til at mer enn 60 personer mistet livet, deriblant kvinner, barn og helsepersonell, mens rundt 90 andre ble skadet.

3- Angrepet på Al-Kurmuk sykehus i Blue Nile
Onsdag 25. mars 2026 ble Al-Kurmuk sykehus, byens eneste sykehus, angrepet av en styrke som også ble tilskrevet Rapid Support Forces.
Helsepersonell ble utsatt for vold, og én av de ansatte ble kritisk skadet. Legemidler og medisinsk utstyr ble plyndret og ødelagt, samtidig som ansatte og pasienter ble tvunget til å forlate sykehuset.
Angrepet førte til masseflukt fra byen.

Sudanese Human Rights Activists uttrykker sin dype beklagelse over disse gjentatte angrepene på helseinstitusjoner og krever at både Rapid Support Forces og Sudans væpnede styrker umiddelbart stanser disse uansvarlige og uetiske angrepene.

Disse angrepene er i strid med artikkel 12 i den første Genèvekonvensjonen om beskyttelse av sårede og syke, artiklene 18 og 19 i den fjerde Genèvekonvensjonen om beskyttelse av sivile i krigstid, samt reglene 1, 14, 25 og 28 i internasjonal humanitær sedvanerett.

Hvert av disse angrepene utgjør en krigsforbrytelse i henhold til artikkel 8 nr. 2, b i Roma-vedtektene [1] [2].

Vi gjentar våre krav til FN og det internasjonale samfunnet om å iverksette følgende tiltak:

A. Fremskynde igangsettingen av en uavhengig internasjonal etterforskning av disse hendelsene, under tilsyn av en kompetent FN-mekanisme.
B. Støtte og styrke mekanismer for ansvarliggjøring, slik at de som er ansvarlige for å ha beordret eller gjennomført angrepene, blir stilt til ansvar i samsvar med internasjonale rettsstandarder.
C. Støtte og styrke arbeidet med dokumentasjon og overvåking i felt.
D. Sørge for umiddelbar beskyttelse av sivile i konfliktområder og sikre at droner eller eksplosive våpen ikke brukes i befolkede områder.
E. Legge til rette for humanitær tilgang til sårede og overlevende, og sikre beskyttelse av helsepersonell.

Vi oppfordrer videre det internasjonale samfunnet til å:

A. Utøve press og arbeide effektivt for å stanse disse bruddene.
B. Støtte ofrene og mennesker som er drevet på flukt.
C. Innføre sanksjoner mot dem som er ansvarlige for alvorlige forbrytelser og brudd.

Rettferdighet for ofrene, ansvarliggjøring av gjerningspersonene og beskyttelse av sivile fremfor alt annet.

Sudanese Human Rights Activists
Oslo – 5. april 2026

[1] Den første Genèvekonvensjonen om forbedring av såredes og sykes kår:
Artikkel 12 – Beskyttelse og behandling av sårede og syke: Sårede og syke medlemmer av de væpnede styrkene og andre personer skal under alle omstendigheter respekteres og beskyttes.
Artikkel 18 – Beskyttelse av sykehus: Sivile sykehus som er organisert for å gi behandling til sårede, syke, uføre og fødende, må under ingen omstendigheter gjøres til mål for angrep.
Artikkel 19 – Opphør av beskyttelsen av sykehus: Beskyttelsen som sivile sykehus har krav på, opphører bare dersom de brukes til å begå handlinger som er skadelige for fienden, utenfor deres humanitære oppgaver. Behandling av syke eller sårede soldater ved disse sykehusene, eller tilstedeværelsen av håndvåpen og ammunisjon som er tatt fra disse soldatene og ennå ikke overlevert til rette myndighet, skal ikke anses som handlinger som er skadelige for fienden.
https://ihl-databases.icrc.org/ar/ihl-treaties/gciv-1949

[2] Roma-vedtektene:
Artikkel 8 nr. 2 – Krigsforbrytelser: Forsettlig å rette angrep mot sivilbefolkningen som ikke deltar direkte i fiendtlighetene, og forsettlig å rette angrep mot sykehus og steder der syke og sårede er samlet, forutsatt at disse ikke utgjør militære mål.

Pressemelding om angrepene på sykehusene i Al-Jabalain, El Daein og Al-Kurmuk Read Post »

Our Work, Pressemeldinger, , , , ,

Pressemelding om angrepene mot sivile i Shukeiri, Abu Zabad, Adikong og Dilling

Sudanese Human Rights Activists – Norway
Oslo, 13. mars 2026

Sudans væpnede styrker (SAF), Rapid Support Forces (RSF) og deres allierte i Sudan har den siste tiden gjennomført angrep rettet mot sivile og sivile objekter i Abu Zabad og Wad Banda i delstaten West Kordofan, landsbyen Shukeiri i White Nile, markedene i Adikong og Salia i West Darfur og byen Dilling i South Kordofan. Dette fremgår av lokale vitneforklaringer og troverdige medieoppslag. Hendelsene beskrives nærmere nedenfor.

1- Angrepene i Abu Zabad og Wad Banda – West Kordofan
Onsdag kveld 11. mars 2026 ble området rundt Abu Zabad igjen utsatt for droneangrep. Et droneangrep som ble tilskrevet Sudans væpnede styrker, førte til drepte og skadde samt ødeleggelser av sivile anlegg. Dette skjedde etter droneangrepene lørdag 7. mars mot markedene i Abu Zabad og Wad Banda, der rundt 40 sivile mistet livet og omtrent 60 andre ble skadet.

Foreløpige opplysninger tyder på at det siste angrepet fant sted i et ikke-militært område og var rettet mot en lastebil som fraktet kvinner, menn og barn på vei til en sosial sammenkomst. Ifølge opplysninger fra medisinske og lokale kilder ble flere av ofrene gravlagt i en massegrav på grunn av vanskelighetene med å transportere de omkomne.

For det første innebærer angrepet et brudd på distinksjonsprinsippet:
Artikkel 48 og artikkel 51 nr. 2 i tilleggsprotokoll I til Genèvekonvensjonene, om beskyttelse av ofre for internasjonale væpnede konflikter, samt regel 1 i internasjonal humanitær sedvanerett [1] [2] [3].

For det andre innebærer angrepet et brudd på proporsjonalitetsprinsippet:
Angrepet er i strid med artikkel 51 nr. 5 -b i tilleggsprotokoll I og regel 14 i internasjonal humanitær sedvanerett [4] [5].

Angrepet kan utgjøre en krigsforbrytelse i henhold til artikkel 8 nr. 2 – b, punktene i-iv, i Roma-vedtektene, som omhandler forsettlige angrep mot sivile som ikke deltar direkte i fiendtlighetene, angrep gjennomført med kunnskap om at de vil medføre uforholdsmessig store tap av sivile liv eller personskader, samt skade på sivile objekter [6].

2- Angrepet på landsbyen Shukeiri – White Nile
Onsdag morgen 11. mars 2026 ble landsbyen Shukeiri i Um Rimta-distriktet i delstaten White Nile utsatt for et angrep med fire droner tilhørende Rapid Support Forces.
Angrepet var rettet mot en videregående skole, et sykehus og et helsesenter. Minst åtte elever, hvorav fire var under 18 år, samt lærere og helsepersonell ble drept. Et stort antall elever ble skadet.
Angrepet forårsaket omfattende skader på skolen, sykehuset og helsesenteret, noe som førte til at skolene i distriktet ble stengt [7]. Det foreligger også meldinger om at det samlede antallet drepte og skadde overstiger 30 personer.

Angrepet er i strid med prinsippet om beskyttelse av utdanningsinstitusjoner, jf. artikkel 52 i tilleggsprotokoll I og regel 10 i internasjonal humanitær sedvanerett [8] [9].
Angrepet innebærer også et brudd på prinsippet om beskyttelse av helseinstitusjoner, i strid med artikkel 12 i den første Genèvekonvensjonen og artikkel 18 i den fjerde Genèvekonvensjonen.
Angrepet kan videre utgjøre en krigsforbrytelse etter bestemmelsene i artikkel 8 nr. 2 – b punkt ix i Roma-vedtektene, som omhandler krigsforbrytelser [10] [11] [12].

3- Angrepene på markedene i Adikong og Salia – West Darfur
Torsdag morgen 12. mars 2026 ble det sivilt befolkede markedet i Adikong i delstaten West Darfur, vest for El Geneina og nær Adré-grenseovergangen til Tsjad, rammet av et droneangrep som ble tilskrevet Sudans væpnede styrker.
Angrepet førte til sivile tap og ødeleggelse av butikker og privat eiendom. Foreløpige rapporter tyder også på at drivstofflagre inne på markedet ble rammet.
Det ble i tillegg gjennomført et annet droneangrep mot det ukentlige markedet i Salia.

Angrepene er i strid med beskyttelsen av markeder og sivile objekter etter artikkel 52 nr. 1 i tilleggsprotokoll I og regel 7 i internasjonal humanitær sedvanerett [13] [14].
Angrepene bryter også med forbudet mot vilkårlige angrep, jf. artikkel 51 nr. 4 i tilleggsprotokoll I og regel 12 i internasjonal humanitær sedvanerett [15] [16].
Angrepene kan utgjøre krigsforbrytelser etter artikkel 8 nr. 2 – b i Roma-vedtektene, som omhandler angrep mot sivile og sivile objekter [17].

4- Artilleriangrepet mot byen Dilling – South Kordofan
Torsdag 5. mars 2026 gjennomførte Rapid Support Forces og styrker fra Sudan People’s Liberation Movement, ledet av Abdelaziz al-Hilu, artilleribeskytning og droneangrep mot byen Dilling i delstaten South Kordofan.
Angrepene rammet boligområdene Al-Mak North og Al-Tomat, veier, skoler og det store markedet.
Angrepet førte til sivile tap, men det nøyaktige antallet er ikke bekreftet. Blant ofrene var et barn og tre kvinner, hvorav én var frivillig i Røde Halvmåne.
Angrepet førte også til at mer enn 400 personer ble fordrevet fra byen.

Angrepet er i strid med forbudet mot bruk av eksplosive våpen med omfattende virkninger i befolkede områder, jf. artikkel 51 nr. 5 – a i tilleggsprotokoll I og regel 71 i internasjonal humanitær sedvanerett [18] [19].
Angrepet bryter med prinsippet om beskyttelse av sivile etter artikkel 51 nr. 2 i tilleggsprotokoll I og kan utgjøre en krigsforbrytelse etter artikkel 8 nr. 2 – b i Roma-vedtektene, som omhandler uforholdsmessige angrep og angrep rettet mot sivile [20] [21].

Angrepenes karakter og mulige krigsforbrytelser

Alle disse angrepene kan utgjøre krigsforbrytelser etter internasjonal humanitærrett og Roma-vedtektene.

De fire angrepene har følgende fellestrekk:

1- De var rettet mot tett befolkede sivile områder.
2- De ble gjennomført med våpen som er upresise eller har omfattende virkninger.
3- De førte til sivile tap.
4- De viste ingen tegn til etterlevelse av prinsippene om distinksjon, proporsjonalitet og forholdsregler ved angrep.

Sudanese Human Rights Activists fordømmer på det sterkeste denne alvorlige opptrappingen av angrep rettet mot sivile.

Angrep mot sivile, enten de befinner seg på markeder, offentlige veier eller er på reise i forbindelse med sosiale sammenkomster, utgjør grove brudd på internasjonal humanitærrett.

Dette gjelder særlig distinksjons- og proporsjonalitetsprinsippene, som forbyr vilkårlige og uforholdsmessige angrep og pålegger partene i konflikten å treffe alle praktisk mulige forholdsregler for å beskytte sivile.

Våre krav

Sudanese Human Rights Activists oppfordrer følgende aktører til å iverksette tiltakene nedenfor:

1- De forente nasjoner (FN)
a. Iverksette en uavhengig internasjonal etterforskning av hendelsene under tilsyn av en kompetent FN-mekanisme.
b. Støtte og styrke mekanismene for ansvarliggjøring, slik at de som har beordret eller gjennomført angrepene, blir stilt til ansvar i samsvar med internasjonale rettsstandarder.
c. Styrke arbeidet med dokumentasjon og overvåking i felt.
d. Sørge for umiddelbar beskyttelse av sivile i konfliktområder og sikre at droner eller eksplosive våpen ikke brukes i befolkede områder.
e. Legge til rette for humanitær tilgang til sårede og overlevende og sikre beskyttelse av helsepersonell.

2- Partene i konflikten
a. Stanse alle vilkårlige angrep som retter seg mot sivile eller setter deres liv i fare.
b. Stanse alle former for vilkårlige angrep.
c. Avstå fra bruk av droner i befolkede områder.
d. Beskytte skoler, sykehus og markeder.

3- Det internasjonale samfunnet
a. Utøve press for å stanse bruddene.
b. Støtte ofrene og mennesker som er drevet på flukt.
c. Innføre sanksjoner mot dem som er ansvarlige for alvorlige forbrytelser.
Rettferdighet for ofrene, ansvarliggjøring av gjerningspersonene og beskyttelse av sivile fremfor alt annet.

Sudanese Human Rights Activists
Oslo – 13. mars 2026

Referanser

[1] https://www.legal-tools.org/doc/362b83/pdf
[2] https://www.legal-tools.org/doc/362b83/pdf
[3] https://ihl-databases.icrc.org/ar/customary-ihl/v1/rule1
[4] https://hrlibrary.umn.edu/arab/b094.html
[5] https://ihl-databases.icrc.org/ar/customary-ihl/v1/rule14
[6] https://legal.un.org/icc/statute/arabic/rome_statute(a).pdf
[7] https://tinyurl.com/2m3u874m
[8] https://hrlibrary.umn.edu/arab/b094.html
[9] https://ihl-databases.icrc.org/ar/customary-ihl/v1/rule10
[10] https://ihl-databases.icrc.org/ar/ihl-treaties/gci-1949/article-12
[11] https://hrlibrary.umn.edu/arab/b093.html
[12] https://legal.un.org/icc/statute/arabic/rome_statute(a).pdf
[13] https://hrlibrary.umn.edu/arab/b094.html
[14] https://ihl-databases.icrc.org/ar/customary-ihl/v1/rule7
[15] https://hrlibrary.umn.edu/arab/b094.html
[16] https://ihl-databases.icrc.org/ar/customary-ihl/v1/rule12
[17] https://legal.un.org/icc/statute/arabic/rome_statute(a).pdf
[18] https://hrlibrary.umn.edu/arab/b094.html
[19] https://ihl-databases.icrc.org/ar/customary-ihl/v1/rule71
[20] https://hrlibrary.umn.edu/arab/b094.html
[21] https://legal.un.org/icc/statute/arabic/rome_statute(a).pdf

Pressemelding om angrepene mot sivile i Shukeiri, Abu Zabad, Adikong og Dilling Read Post »

Our Work, Pressemeldinger, , , , , , , , ,

Stiftelseserklæring – Initiativ til støtte for det sudanske folkeopprøret

Til støtte for den omfattende folkebevegelsen som har spredt seg over hele Sudan, med krav om at Omar al-Bashir må gå av og at landets undertrykkende diktatoriske regime må avvikles, møttes i dag en rekke organisasjoner og sammenslutninger som representerer flertallet av sudanere i Norge, i Oslo. Formålet med møtet var å drøfte og koordinere hvilke tiltak som bør iverksettes for å støtte folkeopprøret. Alle deltakerne ble enige om å samle innsatsen gjennom Norges initiativ til støtte for det sudanske folkeopprøret.

Initiativet har som mål å gi opprøret all tilgjengelig støtte, blant annet logistisk, mediemessig og økonomisk bistand, samt andre former for støtte. Folkeopprøret har nå fullført sin sjette dag med en fremgang uten sidestykke i regimets historie. Vi ønsker å bidra til å opprettholde opprøret og sikre at det lykkes med å styrte regimet, i samarbeid med sudanere både i Sudan og i resten av verden.

Det pågår fortsatt kontakt med organisasjoner, institusjoner, foreninger, grupper og enkeltpersoner for å få dem med i denne felles mobiliseringen. Målet er å samle sudanere i Norge og sikre størst mulig støtte til det pågående sudanske folkeopprøret.

Initiativet oppfordrer også alle sudanere og alle organisasjoner og aktører som arbeider med menneskerettigheter i Oslo og omegn, til å møte opp foran Stortinget onsdag 26. desember 2018 kl. 14.00, for å delta i demonstrasjonen som sudanere har tatt initiativ til.

Ære og evig minne til martyrene som ga sine liv for frihet og verdighet!

Ære og stolthet til det standhaftige sudanske folket!

Initiativ til støtte for det sudanske folkeopprøret – Norge

Oslo, 25. desember 2018

Deltakende organisasjoner, grupper og enkeltpersoner:

  • Sudanese Human Rights Activists.
  • Den Sudanesiske Foreningen.
  • Sudans kommunistparti.
  • Sudans kongressparti.
  • Sudan People’s Liberation Movement – North (SPLM-N).
  • Sudan Liberation Movement/Army (SLM/A).
  • Darfur-foreningen.
  • Nuba-fjellene-foreningen.
  • Sudanske motstandskomiteer.
  • Ori Fori-organisasjonen.
  • Sudanske billedkunstnere.
  • Sudanske forfattere.
  • Sudanske kunstnere og musikere.
  • Yrkesaktive og uavhengige enkeltpersoner.

Opprinnelig (arabisk) erklæring er publisert på Facebook 25. desember 2018
https://www.facebook.com/sudanhr/posts/1903363089785163

Stiftelseserklæring – Initiativ til støtte for det sudanske folkeopprøret Read Post »

Nyheter og aktiviteter, Our Work
Skroll til toppen